jun 10

Lillepusen, livet og fremtiden hennes

Som jeg fortalte i forrige innlegg har jeg vel nesten bestemt meg for hva jeg skal gjøre med lille pusefrøken. Jeg har grublet veldig mye, etter hun mistet broren sin, på hva som ville være best for henne.

Det ene alternativet var å prøve å sette henne sammen med et annet kattekull Dyrebeskyttelsen har, og håpe at hun blir godtatt der. På den måten kunne hun fått en kattemor til å stelle seg, og søsken å leke med. Men det er jo ikke sikkert at en ny kattemor hadde godtatt henne, og Lillepus har allerede måttet flytte flere ganger.

Det andre alternativet var å la henne bli hos meg. Uten bror var jeg redd hun ville bli ensom og ulykkelig her. Å ha selskap, nærhet, og noen å leke med, er jo så viktig for disse små.

Først syntes jeg det hørtes best ut å flytte henne sammen med et annet kattekull. Med brorens død i tankene hele tiden, var jeg redd for at jeg ikke var flink nok til å ta vare på henne. Jeg syntes også veldig synd på henne som ikke hadde noen. Ingen mor og ingen bror som kunne gi nærhethet, eller leke med henne.

Ettersom dagene gikk, og jeg fikk alt litt på avstand, klarte jeg å legge mere vekt på hva dyrlegen sa etter å ha obdusert broren hennes: Dette var sansynligvis medfødt, og det var ikke noe jeg kunne gjort anderledes. Det skulle jeg ikke tenke på, sa han. Lillepus og jeg begynte så smått å finne ut av rutiner og livet sammen. Hun begynte å leke med Chloe, legger seg gjerne inntill bikkjene og koser seg. En natt sovnet Lillepus i matfatet, slik hun gjør rett som det er. Jeg løftet henne opp på teppet sitt, la henne inntill bamsen sin, og la meg ned ved siden av henne. Jeg strøk henne på halsen og Lillepus begynte å male i halvsøvne. Da tenkte jeg at det er jo bare tull at hun ikke har noen. Hun har en «storesøster» hun leker med, bikkjer som er snille med henne, og lar henne få gjøre omtrent hva hun vil med dem, og hun har et menneske som mer enn gjerne våkner hver tredje time natten igjennom for at hun ikke skal være ensom. Jeg tror jeg bestemte meg der og da, for at Lillepus må få bli her. Hun virker lykkelig her.

Jeg kommer nok til å bekymre meg for henne til hun blir voksen, det som skjedde med broren hennes sitter nok dypt. Men den bekymringen blir jeg jo ikke kvitt om jeg sender henne fra meg. Dessuten tror jeg på det Mamma sier, at Lillepus har opplevd for mye, vært med for mye, og vært et familiemedlem her i huset for lenge nå, til at hun ville trives som bare «en av flere» i et kattekull.

Jeg kjenner henne nå, og vi har våre rutiner. Når hun våkner opp sier hun høylytt fra at hun er våken. Når jeg kommer inn til henne, spiser hun gjerne litt, før jeg slipper henne ut til den store kattedoen. Babykattedoen jeg har satt ned til henne er nemlig for babyer. Og det er hun IKKE! Hun vil heller ikke drikke av den lille vannskåla jeg har satt ned. Nei, hun skal drikke av den aller største bikkjeskåla vi har!

Deretter leker hun med Chloe. De ligger på gulvet og fjaser, løper rundt, hopper på hverandre, og ser ut til å ha det veldig gøy sammen.

 

 

Bakholdsangrep!!

 

 

Hun biter i Tinka’s føtter, og klatrer i luggen på Beardisene. Når hun blir trøtt, bærer jeg henne inn på rommet, og ser om hun vil spise litt før hun sovner. Rett som det er sovner hun i matskåla mens hun ligger og maler.

 

Det kan vel skje den beste…

 

Jeg legger jeg henne på teppet sitt, sammen med bamsen hun har fått, koser litt med henne og lister meg ut.

 

 

 

Et par timer senere våkner hun, og det hele begynner på nytt. Og slik går nå dagene 🙂

Hun veier forresten ca 500 gram nå. Ikke mer enn en pakke smør det! Men rund og god er hun.

Lillepus trenger et navn! Hun er en tøff og aktiv liten jente, og må ha et navn som passer slik en pus! Noen som har forslag?

13 kommentarer

  1. Mamsen sier:

    Å, nå ble jeg glad, CJ!
    Er sikker på at dette er den beste løsningen for pusongen, om enn ikke for deg.
    Men du tenker jo aldri på deg sjøl når det gjelder dyr som trenger deg.
    Og jeg ber en stille bønn ganske så oft :

    «KJÆRE GUD;
    LA MEG
    I MITT NESTE LIV
    BLI ET PELSDYR
    bORTI SVINGEN»!!!

  2. Anne sier:

    Det var en go avgjørelse. Det var nok meningen at hun skulle komme til deg

  3. plotki sier:

    Hey flot blog!

  4. Zebra sier:

    Fin avgjørelse, og grattis med nytt familimedlem:)
    Hva med Ramona?

  5. Ia sier:

    Hu må jo bare hete L U C K Y <3

  6. gro sier:

    Så bra. Tror hun får det toppers hos deg 🙂

    Søtt lite nurk, og hærlige bilder 🙂

    Angående navn, da vi fikk Gilbert så fikk vi tips om å ta et navn med sh-lyd i, for det reagerte kattene veldig på. Men vi beholdt Gilbert-navnet heldigvis, og han lyder navnet sitt likevel…hehe. Glad for det nå, for da lyder ikke kattene våre på folk som puser på dem, da de ikke er vant til det (litt overbeskyttende kanskje, men en hører jo så mye rart om hva folk/barn kan gjøre).
    Et annet tips jeg fant jeg på nettet (det var egentlig om hund da men…), og det var å finne et navn med to stavelser, for det var lettere å rope.
    Vi har alltid brukt navnene på Gilbert og Molly mye, så de lærte ganske kjapt hva de het 🙂

    Har ikke noe forslag til navn, men her er det masse forslag; http://www.dmm.dk/kattenavn.php#BogstavV
    Lykke til med valget 😉

    Og kos deg med litj’ jenta 🙂

  7. Ia sier:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Punky_Brewster

    Dette er en TVserie om ei jente i fosterhjem 😉 PUNKY Brewster. Har du sett denne serien, så kanskje dette hadde vært et perfekt navn på pusen din 😛 Sjekk linken

  8. Heidi sier:

    Så flott, tror hun får et perfekt hjem hos dere 🙂
    Navneforslagene mine tror jeg ikke passer… Jeg syntes katten til datteren min skulle hete Whiskey-Trøbbel, den heter Duke :)))

  9. Vibeke L sier:

    Ååååh, så kooooselig. 🙂 🙂
    kos dere masse alle sammen. sikker på at pusungen har det helt topp hos deg og dine. 🙂

  10. Mari sier:

    Så utrolig bra for lille pusen at hun får bo hos deg 😀 Jeg syns Chilli er et søtt navn, og så har jeg alltid likt Nikita. Det var jo en tøff dameagent som hadde egen serie på tv’n en gang. Hun gikk kledd i svart så vidt jeg husker.

    Nyt tida når hun er så liten, de vokser jo sååå fort! :p

  11. Tonje sier:

    For et nydelige innlegg Carina. Er så glad at Lillepus får bli hos dere. Det ser jo ut som hun storkoser seg. <3

  12. Tusen takk for alle kommentarer <3 Det varmer å vite at det er så mange som tror jeg har tatt den riktige avgjørelsen for lillejenta! 🙂

    Kommer tilbake til navn, bare jeg faar bestemt meg :p

  13. Ah, denne «historien» varmet. Hun er sikkert så lykkelig som får bo hos deg, tross alt det andre. Du er virkelig omsorgsfull ovenfor dyr. Det virker som om du tenker på dem først og deg etterpå. Jeg vedder på at du tok den riktige avgjørelsen. 😀
    Det må jo være hardt å være et lite nurk, som har mistet alle… Men samtidig har hu jo deg og biskene. 🙂

    Og så søte og fine bilder du har tatt av henne! Et herlig lite nurk. Eller LITE? Det er jo bare store, tøffe katter som våger å drikke av den største hundskåla i huset!

    Lykke til med henne og navnvalget! 🙂