jun 04

Den lille guttepusen ble syk og måtte desverre få slippe tidligere i dag

Den fineste lille kosepusen ble desverre syk og måtte avlives i dag. Han kastet opp, mistet apetitten, og ble bare slappere og slappere, selv etter behandling med væske og druesukker. Heldigvis ville dyrlegen obdusere han gratis, for å finne ut hva som skjedde. Det kan tyde på at den lille gutten hadde en medfødt innsnevring mellom magesekken og tarmsystemet videre, slik at maten ikke passerte slik den skulle. Ettersom pusen vokste ble sansynligvis innsnevringen strammere. At han også begynte såvidt å prøve seg på fast føde hjalp nok heller ikke. Det var godt å få vite hva som var galt, for det blir jo til at man lurer.

Jeg fikk en uke sammen med den lille kosegutten, og jeg kommer til å savne nesa hans som trykker mot kinnet mitt, og de myke potene hans i fjeset. All kos skulle helst skje ansikt mot ansikt 🙂

Jeg må bare trøste meg med at det som feilte han var sansynligvis medfødt, og det er ikke noe jeg kunne gjort anderledes. Dessuten vet jeg at han hadde en fin uke her, med så mye kos han bare ville ha. Og det var mye det!

 


Bildet er tatt for under to dager siden, da han fortsatt virket frisk som en fisk

 

Nå lurer jeg litt på hva jeg skal gjøre med det lille villdyret som løper rundt her, søstra hans. Skal jeg fortsatt ha henne her, eller prøve å sette henne sammen med et annet kattekull som har kommet inn til Dyrebeskyttelsen? Vi får se over helga. Dette villdyret er ikke så interessert i kos, hun skal helst leke, løpe og fjase hele tiden. Men hun er et veldig fint hjerteplaster likevel!

Ellers har Chloe det bra, Tinka har det bra, Junior løper inn og ut hele dagen, som vanlig, Beardistrolla koser seg i hundegården hos Mamma, og Pia trives med å leke travel kattemamma 🙂 Så jovisst er det mye og være glad for også, men akkurat nå skal jeg sørge over den lille pusen, som resten av verden desverre vil gå glipp av å noen gang få bli kjent med.

Takk for alle trøstemeldinger jeg har fått. Det setter jeg pris på, selvom jeg har en tendens til å bli asosial når ting er vondt, og ikke alltid orker å svare.

Vi kommer sterkere tilbake senere. Kommer nok litt koseligere poster etterhvert, blandt annet av dyra som tester produkter fra sponsoren vår 🙂

 

6 kommentarer

  1. Mamsen sier:

    Du har all rett til å sørge, CJ!
    Men du var den heldige som fikk ei flott kosete uke sammen med dette skjønne lille vesenet. DU har gode minner…. ta vare på dem.
    Jeg vil nok ofte se på «suttevideoen» du la ut…. og undre meg på ÅFFER ER VERDEN SLIK?
    Stor trøsteklem fra mamsen og alle her.

  2. Vibeke L sier:

    Så kjempetrist at den lille pusungen døde. 🙁 men er veldig sikker på at han hadde det veldig bra de dagene han var med deg og de andre dyra 🙂

  3. IA sier:

    » Livet er for kjipt !!!» 🙁

    Det var et VELDIG flott bilde du hadde tatt av’n da 😀

    KLem

  4. gro sier:

    Å nei…så grusomt 🙁
    Som du sier er det godt å vite hva som feilte lillegutt, og at du ikke kunne ha gjort noe annerledes, selv om sorgen er der.
    Når det først ble som det ble har han nok hatt verdens beste tid hos deg 🙂 Og det var skjebnen som ville at han skulle komme til deg.
    Du kommer nok til en fornuftig løsning angående søstra hans. Lykke til 🙂

    Masse trøsteklemmer fra meg, Gilbert og Molly 🙂

  5. yvonne sier:

    Trist med lille monsepus som døde, sånn er dessverre noen ganger. Sier som de andre, bra han fikk en uke med bare kos hos deg før det gikk dårlig 🙂

  6. Heidi sier:

    Så leit 🙁 Er en av de få negative tingene med å ha dyr, er om de blir syke, og alvorlig syke. Bra du fikk vite hva det var. Han var veldig søt da 🙂