feb 10

Når hunden må avlives (artikkel)

Bloggen har endret adresse. Av hensyn til søkemotorer har innholdet på denne siden (bortsett fra bilder) blitt flyttet til

http://carinajosefine.com/2011/02/10/531/

 

4 kommentarer

  1. Mamsen sier:

    Igjen… nå igjen… fikk du tårene mine til å trille, CJ!
    Det var vemodig å se igjen rommet hvor vi tok farvel med vår høyt elskede «Taco».
    Men..som du sier; det var en verdig avslutning på et verdig liv. Jeg er også veldig
    glad for at det var nettopp på denne klinikken det skjedde!

  2. Kari sier:

    Takk for kommentar på bloggen min. Jeg måtte jo inn å lese innlegget ditt etterpå. Jeg har avlivet flere av mine kjære dyr i de siste årene, og du skriver godt om hvordan det kan være. Og vet du – jeg har heller ikke tenkt på at man kan komme til et trivelig rom.

    Den første av våre – min gamle hund Thelma – fikk vi sitte i bilen utenfor veterinærkontoret med. Da hun sov som en stein bar vi henne inn og hun fikk den siste sprøyta. Det gikk fint. Mye av grunnen er også at vi kjenner disse veterinærene godt.

    Ellers så har vi vært i flere forskjellige situasjoner. Og jeg reagerer litt forskjellig hver gang. Det viktigste for meg er å være helt helt sikker på at det er riktig å gjøre det akkurat når det gjøres.

    Og så passer jeg på et par ting. At dyret hele tiden føler at jeg er der. For meg er det viktig. Og så tenker jeg MASSE på alt det gode vi har hatt sammen. Både før, under og etter avlivingen. Det er en god fokus, synes jeg.

    Det er viktig å være forberedt på at disse dyrene våre ikke lever like lenge som oss. Og ha tenkt gjennom slutten. Jeg håper det blir flere slike steder som du forteller om her. Hvor man får en fin ramme rundt det hele.

    Enkelte veterinærer kommer jo også hjem til folk, hvis de vil det.

    Takk for et godt innlegg.

    Har du forresten opplevd sorg hos dyr noen gang? Det er også noe man skal tenke over hvis man har flere dyr som er knyttet til hverandre. Vi har hatt noen ganske sterke opplevelser av dyr som sørger.

    Jeg har skrevet så vidt om det her: http://englerisneen.com/2008/11/katter-som-s%c3%b8rger-katter-som-ler/ og her: http://englerisneen.com/2010/01/hvor-er-vennene-mine/

  3. Carina Josefine sier:

    Da Taco, hunden jeg skrev om i innlegget ble borte, var hele flokken på 4-5 individer i sorg. veldig forvirret var de også, siden Taco hadde vært sjefen i flokken helt til det siste. For eksempel når de bjeffet og ingen ba de tie stille ble de helt rare. Det tok en god stund før de fant tilbake til en normal hverdag. Fine innlegg du linket til. Det med hunden var veldig flott skrevet.

  4. Kari sier:

    Ja, det er rart det der med dyr og sorg. De viser både en avbalansert «livet går videre» adferd og en sorg og ettertenksomhet som er helt tydelig.

    Jeg har lest litt om dyrene dine, og har kost meg ordentlig :-). En riktig flokk slik som hos oss. Og så nydelige bilder!

    Ha en riktig god helg, alle sammen 🙂