feb 01

Farvel Rufus-pus

Tidlig i dag måtte vi desverre ta favel med verdens mykeste, fineste, mest spesielle Rufus-pus. Som egentlig innerst inne var mest hund, med et hint av Ludvik fra Flåklypa. Pleide å si at han var den lydigste bikkja jeg hadde. Tilbakevendene sykdom, som ikke ville slippe taket, var grunnen til at jeg valgte å la han slippe nå. Han fikk mye kos, før han sovnet stille inn på Biri Dyreklinikk. Rufus vil bli dypt savnet og aldri glemt.

Junior, Rufus sin sønn (tror vi), er et godt hjerteplaster å ha i dag.

Håper og velger å tro at Rufus er på en plass med varme senger, våtfor, hvor det alltid er sommer og vindstille, uten et eneste skummelt tre i sikte. Kanskje han til og med har funnet igjen Kine. Den gamle sheltie-tispa som tok så godt vare på Rufus da han var liten, og sikkert må ta en stor del av skylda for at Rufus trodde han var en hund.

Sees, lille venn!

4 kommentarer

  1. Ia sier:

    HVA skjedde med Rufus da ??

  2. Carina Josefine sier:

    Det var disse klumpene i urinen hans, som bare fortsatte aa komme tilbake. Selv naar det ikke «toppet seg» slik det har gjort et par ganger, tror jeg han plagdes av det, siden han stresset veldig mye med sine toalettvaner. I gaar var det nok tett igjen. Og det var jo selvsagt innmari vondt for han. Siden det bare kom igjen og igjen, og det virket som han plagdes ellers ogsaa, saa ble det slik. Dyrlegen trodde kanskje urinveiene ble skadet forste gang han hadde det.

  3. Ia sier:

    NYYYDELIG katt / hund / vesen 🙂

  4. Mamsen sier:

    Trudde ikke at dette vil gå inn på meg sida det er etpar år sida du tok med deg kattene og flytta «til neste sving».
    Men, det er så rart med det…. rart… veldig rart.. Rufus var en del av flokken din.